Anmelder-baluba!

Filmanmeldelse: Arn Tempelridderen

Arn Magnusson vokser opp i Götaland på 1100 tallet, en tid hvor konger stadig kriger om makten, og kristendommen begynte å få feste. Da han som ungdom vender tilbake til sitt hjemsted etter en oppvekst på kloster, møter han sin store kjærlighet Cecilia og gjør henne gravid. Kristendommen krever at de avlegger bot for å ha blitt med barn utenfor ekteskapet. Cecilia må tilbringe 20 år i kloster, mens Arn sendes til det hellige landet for å beskytte Jerusalem som tempelridder.

Filmen er en av de dyreste som er laget i Skandinavia, men har mottatt middelmådige kritikker. Anmelder-baluba er derimot litt mer begeistret.

Riddersaga
Arn er en klassisk heltefilm, hvor kjærligheten er den store drivkraften. Rammen med de krigende småkongene og kristendommens styrkende rolle i dagliglivet gjør det hele troverdig. Forfatter Jan Guillo har høstet gode kritikker for sin trilogi som er en blanding av fiksjon og fakta. På vei ut av kino salen overhørte jeg noen publikummere som mente filmen inneholdt for mye ”gudegreier”. På denne tiden måtte man være en god kristen og ha ærefrykt for Gud, for å unnslippe bot og andre straffer. Det var en viktig del av kulturen pluss at religionen ofte ble brukt som et maktmiddel for å holde kontroll, som en karakter så treffende poengterer i filmen.
- Det er ikke Gud som styrer livene, men menneskers renkespill.
Den forbudte kjærligheten mellom Arn og Cecilia kan sammenlignes med Rome og Juliet. Vi har sett det mange ganger før, og det funker fortsatt.

Historisk sus
Filmen begynner litt tråkt, men det er ikke annet å forvente når tre tykke bøker skal bli to filmer. Det er mye historie som blir presentert for publikum av en fortellerstemme. Fotografer og komponister har heldigvis gjort det hele til en fest for øyne og ører med vakre bilder og passe pompøs musikk slik at det aldri blir kjedelig. Det er også befriende for en som har studert middelalderhistorie å se at plagg, smykker, våpen, arkitektur og lignende er noenlunde historisk korrekt. Her finnes ingen vikinger med horn i hjelmene eller digre blodtørstige barbarer med overdimensjonerte tohånds-økser, selv om det blir nok av krig og blod lenger ut i filmen.
Vi møter flere historiske personer og lokasjoner og får presentert krigen om det hellige Jerusalem som sto mellom kristne og muslimer.

Stort budsjett
Filmatiseringen av Jan Guillos populære trilogi har blitt en av Skandinavias dyreste filmer, men det er ingen Hollywood-produksjon. Det kommer frem i noen av de dataanimerte bakgrunnene og spesielt i kampscenene mot slutten av filmen. Historisk var dette store trefninger med tusenvis av menn på begge sider, men i Arn virker det som knapt hundre soldater sloss i ti minutter. Det er over alt for fort og man får aldri noe oversiktsbilde som forteller om skalaen på slaget. Samtidig hopper historien tilbake til Götaland flere ganger for å gi oss et innblikk i Cecilias liv, noe som distanserer publikum ytterligere fra kampene. Det er dette man har ventet på, men så er det over så alt for fort.

Imponerende
Arn satte åpningsrekord i Sverige, hvor over 160 000 publikummere betalte seg inn de to første dagene og filmen spilte inn 14 336 235 kroner. Det er imponerende og morsomt å se at vi også i Skandinavia kan lage film av så stor skala. Arn gir publikum det klassiske kjærlighetsdramaet a la Romeo og Juliet, flotte kostymer, godt skuespill og historiske steder. Alt er vakkert fotografert og musikken er passende. Lydbildet ellers kan jeg ikke kommentere da det virket som Aladdin kino i Halden sendte i stereo og støy fra filmfremviseren forurenset øregangene mine.

Har man ingen interesse for historie og ikke har lest bøkene kan filmen muligens bli en smule lang, men jeg kan trygt anbefale Arn hvis man vil se en god film.

Baluba-faktor: 5

Mikke